Epifanier II
Terje Dragseth
«Løvetannens krone, en imitert sol av fotosyntese, henger lysende gult over murstein kantet mot sykkelstien som strekker seg fra bussholdeplassen og inn mot sentrum seks kilometer lenger nede i dalen. En håndfull grus har samla seg inn mot murkanten akkurat der hvor løvetannen henger, og i skarpe lysglimt reflekteres den oppadgående sola i det som ser ut som høye tinder av krystall i et lite rike for seg.»
En epifani (av gresk epifaneia, ‘åpenbaring’) betegnet i antikken gudenes tilsynekomst på scenen. I Terje Dragseths prosadikt åpenbares glimt av noe fremmed i det hverdagslige. Boka er andre del av en serie som ble innledet med Epifanier i 2017.
Terje Dragseth
«Løvetannens krone, en imitert sol av fotosyntese, henger lysende gult over murstein kantet mot sykkelstien som strekker seg fra bussholdeplassen og inn mot sentrum seks kilometer lenger nede i dalen. En håndfull grus har samla seg inn mot murkanten akkurat der hvor løvetannen henger, og i skarpe lysglimt reflekteres den oppadgående sola i det som ser ut som høye tinder av krystall i et lite rike for seg.»
En epifani (av gresk epifaneia, ‘åpenbaring’) betegnet i antikken gudenes tilsynekomst på scenen. I Terje Dragseths prosadikt åpenbares glimt av noe fremmed i det hverdagslige. Boka er andre del av en serie som ble innledet med Epifanier i 2017.