Kunst og Prekaritet
Eivind Slettemeås
Kunst og prekaritet drøfter to hovedtemaer innen det sist tiårets diskusjoner om kunst, kultur og økonomi: på den en siden kunstneren som rollemodell for omorganisering innen ulike sektorer i arbeidslivet og den kreative økonomien. På den annen side debatten om utsatte arbeidsforhold avledet av den kritiske prekariseringsdiskursen (prekær = utsatt,usikker). Den kreative økonomien er i dag den hurtigst voksende vekstnæringen, der selvrealisering, fleksibilitet og selvstendighe er de viktigste motivasjonsfaktorene. Prekariseringsbevegelse har på sin side mobilisert deltidsansatte, arbeidsmigranter, papirløse innvandrere, kunstnere og kulturarbeidere i Europa, under felles paroler mot utnytting av billig arbeidskraft, et ekskluderende arbeidsmarked og manglende rettigheter. Boka drøfter også nye organisasjonsmodeller og ideologier som har dominert det kunstinstitusjonelle feltet de siste årene, kunstnernes kamp for kulturpolitiske rettigheter på 70-tallet, og den senere utdefineringen av fagorganisasjonen i kulturpolitikken. Gjennom flere konkrete eksempler gir boka en oversikt over hvordan selvorganisert produksjon og formidling har vokst frem og skapt nye arenaer for profesjonalisering debatt og autonomi.
Eivind Slettemeås
Kunst og prekaritet drøfter to hovedtemaer innen det sist tiårets diskusjoner om kunst, kultur og økonomi: på den en siden kunstneren som rollemodell for omorganisering innen ulike sektorer i arbeidslivet og den kreative økonomien. På den annen side debatten om utsatte arbeidsforhold avledet av den kritiske prekariseringsdiskursen (prekær = utsatt,usikker). Den kreative økonomien er i dag den hurtigst voksende vekstnæringen, der selvrealisering, fleksibilitet og selvstendighe er de viktigste motivasjonsfaktorene. Prekariseringsbevegelse har på sin side mobilisert deltidsansatte, arbeidsmigranter, papirløse innvandrere, kunstnere og kulturarbeidere i Europa, under felles paroler mot utnytting av billig arbeidskraft, et ekskluderende arbeidsmarked og manglende rettigheter. Boka drøfter også nye organisasjonsmodeller og ideologier som har dominert det kunstinstitusjonelle feltet de siste årene, kunstnernes kamp for kulturpolitiske rettigheter på 70-tallet, og den senere utdefineringen av fagorganisasjonen i kulturpolitikken. Gjennom flere konkrete eksempler gir boka en oversikt over hvordan selvorganisert produksjon og formidling har vokst frem og skapt nye arenaer for profesjonalisering debatt og autonomi.
23 x 16.7 cm, 76 pages
Publikasjonen er utgitt med støtte fra Unge Kunstneres Samfund, Bildende
Kunstneres Hjelpefond og Norske Billedkunstnere.
Design: Dag-Henning Brandsæter
Korrektur: Halvor Haugen (Alle Kapitler bortsett fra kapitteln 2 og 7).
Trykkeri: Bryne Offset
Torpedo Press 2008
Publikasjonen er utgitt med støtte fra Unge Kunstneres Samfund, Bildende
Kunstneres Hjelpefond og Norske Billedkunstnere.
Design: Dag-Henning Brandsæter
Korrektur: Halvor Haugen (Alle Kapitler bortsett fra kapitteln 2 og 7).
Trykkeri: Bryne Offset
Torpedo Press 2008
Design: Dag-Henning Brandsæter
Korrektur: Halvor Haugen (Alle Kapitler bortsett fra kapitteln 2 og 7).
Trykkeri: Bryne Offset
Torpedo Press 2008
Korrektur: Halvor Haugen (Alle Kapitler bortsett fra kapitteln 2 og 7).
Trykkeri: Bryne Offset
Torpedo Press 2008