Bibliotek og bokhandel for kunstnerisk publisering på Nasjonalgalleriet

Onsdag 26. januar ble del to av mulighetsstudien for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet overlevert kulturminister Anette Trettebergstuen.
I rapporten Nye historier som er utarbeidet av Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet på oppdrag fra Kulturdepartementet, foreslås det at Nasjonalgalleriet bør bli en publikumshenvendt arena for samarbeid mellom museer, forskningsinstitusjoner og kunstfeltet.

Nasjonalgalleriet skal fylles med nytt innhold og gi rom for nye og ufortalte historier om Norge (s.4).

I et nasjonalt museumssamarbeid vil de ulike fagmiljøene rundt i landet kunne supplere, korrigere og berike hverandres muligheter til å formidle nye historier (....) For å sikre flerstemmighet må også relevante aktører og miljøer utenfor det etablerte institusjonsfeltet involveres i samarbeidet (s. 11).

Les hele rapporten her

Det pekes på fem innspill fra aktører knyttet til det frie feltet som det foreslås å gå videre med. Ett av disse er Torpedos forslag om opprettelsen av et senter for kunstnerisk publisering som vil romme bibliotek, bokhandel og utstillingsprogram.

Vi mener det er på tide at Norge får et tilgjengelig senter for kunstnerisk publisering som en større offentlighet kan ta del i. Det er viktig at denne kulturarven og kunstformen blir tatt vare på og utviklet for fremtiden og at kunst- og kulturfeltet har fri tilgang og deltakelse i dette.

Biblioteket kan bli en ressurs for forskningssatsingen (...), både som samling, møtested og formidlingsarena. (s. 27).

Torpedo har siden 2005 arbeidet for synliggjøring, formidling, distribusjon og produksjon av kunstnerpublikasjoner. De siste årene vært preget av et økt kunstbok- og utgivelsesfokus i den norske og internasjonale kunstverdenen. Kunstnere, forfattere, designere og andre kulturaktører utgir bøker selv, eller starter små forlag og produksjonsplattformer. En tydelig mediebevissthet og aktiv bruk av boken opptrer som en integrert del av flere typer praksiser, og utgjør møtepunkter mellom medier og fagfelt. Kunstbokfeltet er i dag mangfoldig og fokuset spenner fra den digitale utgivelsen til den taktile, håndinnbundne. Boken er i mange tilfeller ikke bare en dokumentasjon av arbeider, men også et kunstverk i seg selv.

Det norske kunstpubliseringsfeltet utgjør et rikt nettverk av småforlag, kunstbokmesser og andre utgivelsesinitiativer. Gode støtteordninger for produksjon står sentralt i denne utviklingen. Kulturrådet melder om en markant økning i antall søknader til produksjonsstøtte for utgivelse av kunstnerbøker de siste årene. Manglende innkjøpsordninger og temporære distribusjonsarenaer gjør likevel kunstpubliseringsfeltet svært sårbart.

En bokhandel og bibliotek for kunstpublikasjoner i Nasjonalgalleriet vil legge til rette for samarbeid mellom aktørene på feltet og bidra til en styrket formidling og synlighet.

Biblioteket vil åpne for samarbeid mellom det frie kunstfeltet, forskningsinstitusjoner og etablerte institusjoner, og utforske modeller for organisering og formidling av samlinger som støtter oppunder ulike formater, tradisjoner og betraktningsmåter.

Gjennom utstillinger, formidling og aktivering av historiske og samtidige publiseringsprosjekter ønsker vi at biblioteket skal representere en mangefasettert og flerstemmig publiseringshistorie som kan være med på å utfordre en forståelse av en nasjonal kanon.

Vi mener det er viktig at det nye Nasjonalgalleriet rommer aktører fra det frie feltet. Det er gledelig at flere aktører som representerer det utøvende kunstfeltet som PRAKSIS , Unge Kunstneres Samfund (UKS), Office for Contemporary Art (OCA) og Guttormsgaards arkiv også vies plass. Ikke minst UKS som befinner seg tett på det unge utøvende kunstfeltet og Guttormsgaards arkiv med sin unike historisk boksamling.